2025 Haarlem og Keukenhof
Som ikke nevnt, hadde vi booket 2 netter på bobilplassen mellom Haarlem og Amsterdam, så etter frokosten, bestående av egg, brødskiver og en ubestemmelig salatblanding, syklet vi til Haarlem. Haarlem er lillebroren til Amsterdam, men mye roligere og koseligere. Her får du like mye kanaler og idyller som i Amsterdam, men med langt færre mennesker. Haarlem er også en by hvor det meste er tenkt ut før spaden er satt i sanden (ikke mye jord her). Det er dedikerte sykkelveier i alle retninger, egne bussveier, brede fortau og mer enn nok bruer over kanalene. Alt dette har de fått til uten forbud, bompenger og utallige enveiskjørte gater. Etter 2 timer passiv hasjrøyking syklet vi tilbake til bobilen, parkerte syklene, tok med fotoapparatet for å dra til Keukenhof. Etter ett bip og to til, hoppet vi av bussen i Haarlem igjen og gikk rundt hjørnet for å ta en annen buss til Keukenhof. På fortauet satt en dame i starten av 50 årene på en liten krakk og strøk seg på de slitne bena med en klagende mine. Hun var buss-koordinator for Qbuz, som hadde ansvaret for å kjøre mellom Haarlem og Keukenhof.
“Bussen var forsinket og skulle komme om 20-25 minutter” sa damen og unnskyldte seg med at det var veldig mye trafikk. Etter 30 minutter sa kona at vi burde heller ta rutebussen som straks skulle gå, men jeg som alltid vet best, mente vi skulle stole på damen som satt på den lille krakken. Etter 61 minutter kom bussen med sjåføren fra helvete. Han hadde garantert hoppet over alle kurs og all kjøreopplæring. Det var bare å holde seg fast mens felgene ble kantkjørt og galningen hogg inn bremsene eller ga full gass. Det var ingenting mellom full gass eller full brems. Bra den ubestemmelige salatblandingen hadde festet seg i magen og at all den passive hasjrøykingen i Haarlem fortsatt hadde en viss virkning. I det vi sjanglet møre og slitne ut av bussen, kom regnet. Ikke mye, men nok til at mange med grått vått hår valgte å reise hjem. På en solskinnsdag i helgene må det være ørten dullioner i den parken. Hvis en tulipan er kjedelig, hva da med noen millioner? Faktisk ganske fascinerende og veldig imponerende. Vanvittig mye arbeid som ligger bak denne parken og ikke minst uendelig mye vedlikehold for å få den til å se så bra ut. Jeg vil gå så langt som å si at det var verdt ventingen og bussturen fra helvete, men aldri siter meg på det.
I morgen flytter vi oss nærmere Rotterdam og Gouda.
Her kommer det en overdose blomsterbilder:
