2024 Zell am See og Malcesine
Endelig litt ferie igjen. Vi hadde en veldig fin tur til Italia i 2016 og har snakket mye om at den skal vi gjenta i fremtiden. Nå er fremtiden her, så da booket vi Norwegian og satt som sild i tønne i snaut 2 timer før vi landet i München. Sist gang leide vi bil av Avis og alt gikk som smurt, selv om Mercedes E-klasse ble omgjort til Citroën C5 da vi hentet den. Sånn uflaks kunne vi ikke ha to ganger.
Denne gangen brukte vi Norwegian sin leiebiltjeneste og bestilte en BMW X3 eller tilsvarende. OK Mobility hadde en liten disk i leiebilområdet på flyplassen i München hvor det satt 2 damer og trykket på lykke og fromme på hver sin datamaskin: Ingen av dem kunne noe om hverken biler eller datamaskiner, men de skjønte at her kom det nok en nisse fra Norge som hadde blitt lurt av Norwegian. Hun ene dama lurte på om vi skulle kjøre ut av Tyskland, noe vi bekreftet. Da kostet det 132 euro ekstra fordi…fordi det ikke står noe sted i leieavtalen eller andre steder. Her kunne jeg startet en lang krangel, men det hadde neppe vært til hjelp. Vanskelig å diskutere med noen som er blond og lobotomert. Jeg angret som en hund på at jeg hadde betalt på forhånd, for veien over til Avis sin disk var veldig kort. Tilsvarende bil denne gang var en MG HS, en skikkelig bedriten Kinabil med en bitteliten bensinmotor. At det var bensinmotor var helt greit, for hvem er vel opptatt av å redde klimaet i Tyskland og nedover der? Det holder med elbil hjemme og vår egen redningsaksjon for miljøet i Norge. Jeg heier på lokale miljøtiltak når jeg ser på hvordan resten av Europa gir helt faen. Vel det er ikke helt sant, for på McDonalds i Tyskland har de bestemt seg for et skikkelig krafttak: De har kuttet ut sugerør på menyene sine av miljøhensyn! Er det ikke flott? Det er riktignok en bærepose med papp, papir, servietter og søl som må kastes etter at du har tvunget i deg maten, men hvem bryr seg?
Nok om det, vi fikk start på kineseren og kjørte ut av leiebilgarasjen og havnet nesten rett i garnet i en fartskontroll på utsiden. Bra kineseren bare har noen få hestekrefter. Elektronikken på bilen er et eget kapittel for seg, men det gidder jeg ikke å skrive. Bare nevner raskt at skiltgjenkjenningen sier hele tiden at det er 40 kilometers grense og at navigasjonen er helt koko. Kartet beveger seg på skrå oppover samtidig som indikatoren på hvor vi er, hopper sidelengs. Hadde vi kjørt sånn hadde nok Der überPolizeiKapitän tatt rotta på oss for lengst. Nok om bil.
Vi kom oss til Zell am See og traff en meget pratsom resepsjonist som het Evelyn. Hun kom løpende ut på parkeringsplassen for å ta koffertene våre og anvise plass. Hun hadde åpenbart gledet seg til vi kom, for hun hadde en høne å plukke med sin tidligere samboer som bodde på Hamar. De hadde vært sammen i 5 år, men hun hadde aldri blitt invitert hjem til han, bare til sommerhuset hans i Spania. Dessuten hadde han bodd veldig mye hos henne i Zell am See og brukt hennes hus som oppholdssted mens han løp rundt i fjellene om sommeren og kjørte ski om vinteren. Han var ikke forelsket i henne, bare i mulighetene hun gav ham…herregud hadde vi havnet i en Tysk såpeopera? Dama var veldig hyggelig, men du verden for en over-deling av informasjon. Ganske fint hotell, men 20 meter fra balkongen raste det tog forbi hver hele time gjennom hele natten. Hvordan jeg vet det? Fordi det ristet i hele hotellet og jeg våknet hver jævlige gang det faens toget kjørte forbi. Kona derimot sov som en liten engel, jævlig irriterende det også. Etter frokost kjørte vi avgårde uten å få servert noen ny episode av den tyske såpeserien « Der Narsissist aus Norwegen». Det er et stykke å kjøre fra Zell am See til Malcesine ved Gardasjøen, som var neste mål for turen. Her hadde vi booket et rom med utsikt mot sjøen og hagen, men fikk et rom med en balkong hvor vi nesten stakk huet inn i en grantre. Jeg tenkte at det spiller ingen rolle, vi skal jo ikke sitte så mye på rommet, men der var reisefølget noe uenig. Hun valset ned i resepsjonen og fikk ordnet et nytt rom med nydelig utsikt, Må vel innrømme at det ikke var helt feil å bytte rom. I kveld har vi spist pizza (selvsagt) og gått rundt i byen for å bli litt kjent. Ganske sjarmerende plass som er veldig italiensk. I morgen blir det masse regn, så gud vet hva vi gjør da, vi vet ikke.