2024 67,9° nord, med futen i ræva

Da var det klart for to nye ferieuker. Vi leker stadig med tanken på å kjøpe bobil, men har bestemt oss for å leie bil i 2-3 år før vi eventuelt gjør alvor av det. Vi kan vel ikke si at fjorårets bobiltur var en direkte suksess, men timingen var helle ikke den beste, med litt lurvete vær og alt for mye å tenke på. I fjor leide vi bobil av Elverum Caravan. Det som er ganske vanlig er at de leier ut de billigste modellene som også skrangler mest. Sunlight 740 var som å kjøre rundt i sammenhengende symfoni av Arne Nordheim. Denne gangen brukte vi finn.no og kom over en annonse på en bobil vi liker løsningen i. Stort bad bak i bilen, med stor skikkelig dusj. “Strøken bil med fri kilometer” hørtes forlokkende ut. Han skrev også: ”Bli med på eventyr i vårt flytende hjem!” Da ble jeg litt mer skeptisk, var det en båt? Jeg ringte figuren og det viste seg å være en hyggelig fyr som hadde kjøpt bilen i fjor med tanke på utleie. Litt småskeptisk til alt og alle, gjorde at jeg allikevel sjekket eierforholdet før jeg betalte inn leien for de 14 dagene vi skulle ha bilen. Bilen var pantsatt til tuppen av tv-antennen på taket og i tillegg hadde kemneren tatt pant i bilen for uoppgjort skatt for bare noen få dager siden. Etter en rask gjennomgang av bilen, kjørte jeg alle bakgater og småveier hjem til Jessheim for at ikke futen skulle beslaglegge bilen og ødelegge ferieplanene våre.

Men hvor skulle vi dra? Jeg hadde mest lyst til å dra mot Kristiansand, kona mest lyst til å dra nordover. Yr mente også at det så best ut nordover. 2 mot 1, så da ble det nordover. Bilen var helt grei, men ikke strøken. Forrige mann som leide den, hadde tatt en skarp sving og glemt at bakdelen på bilen svinger ut en og en halv meter bak bakhjulene. Resultatet ble et knust hjørne som eieren hadde tapet og fylt med byggeskum. Kreativt, men ingen fagmessig reparasjon. Den bakerste luken var knapt mulig å åpne. Og skrangling, den skrangler nesten like mye som den forrige. I tillegg sviktet combivarmeren i bilen så vi verken har hatt varmt vann eller varme i bilen. Skulle kanskje ikke tro at det var behov for varme i bilen i juni, men med 9 grader og regn hadde det vært fint med en liten lunk. Tenkte å skrive litt underveis, men det har vært litt vanskelig med votter og hakkende tenner.

Det er noen i reisefølge som er veldig ivrig på stolpeturer, så vi stoppet på Otta og gikk et av kartene der mens det var opphold mellom skybruddene. Ganske fin tur, blandet med mygg og sauemøkk. Første overnatting ble på Oppdal i øsende regn.

Dag 2 gikk turen til Trondheim og besøk hos barn og barnebarn. Artig å se hvordan den kommende statsministeren og den nye høyesterettsjustitiariusen vokser til. Foreløpig skjer grunnutdanningen med TikTok-danser og sammenhengende spillemaraton av Roblox.

Etter noen timer gikk turen videre til Otterøya på svingete og dårlig vedlikeholdte veier. Norge er som kjent et fattig land. Fint plassert campingplass med muligheter for tilrettelegging for fiske, bading og bålplasser. Eieren var mer opptatt av store trollfigurer i glassfiber og la ut om ekstremværet Ingunn, som den siste dagen i januar 24 hadde blåst alle trollene hans utover plenen. Han hadde brukt hele våren på å grave trollene tilbake i mygghølet de holdt til i og var sånn passe stolt av det. Hadde han brukt like mye tid på å fikse litt på de skjeve oppstillingsplassene, så hadde vi kanskje sluppet å våkne i det ene hjørnet av bilen om morgenen. Otterøya var intet blivende sted, så dagen etter dro vi til Steinkjær og gikk en ny stolpetur opp og ned bakker og berg rundt i byen.

Vi har hatt litt flaks med at det har vært noen timer oppholdsvær når vi har gått stolpeturer. Mulig Gud også er en stolpegutt.

Vi tok en tur til Namsos for å få hjelp med varme og vann i bilen, men det hjalp bare i noen timer, så var feilen tilbake. Vi var innom Rusta (drittbutikk) i Namsos for å se om de hadde noen skarpe kniver, men de hadde bare kniver som ikke kunne vaskes i oppvaskmaskin fordi gullbelegget kunne vaskes bort. Det var vel meningen at gullbelegget heller skulle spises sakte av den som var tjukk nok i hodet til å kjøpe dritten. Ble ikke noe handel der, men vi spurte han som stod i kassa hvor vi kunne få den beste pizzaen i Namsos. Det var uten tvil på “Tinos hotell og restaurant”. Kan vel ikke huske at jeg har spist en dårligere stekt pizza som i tillegg var overlesset med alt for mye av alt. Kona sov 2 minutter den påfølgende natten og satt resten av tiden på dass.

Neste dag ble det en tur til Mosjøen. Hvis du roter deg dit er det Sjøgata som bør besøkes og kanskje en zipline-tur over fjorden, resten er bare grått og trist.

Litt av poenget med bobil er å stresse videre og bruke mest mulig diesel på kortest mulig tid. Vi stresset videre til Nesna, som egentlig bare er et fergeleie med to butikker og en campingplass. Men da vi begynte å snakke om å reise videre samme kveld, kom sola smygende med varme og total endring av landskapet. Vi gikk en tur rundt i Nesna og fant en veldig fin sti et stykke opp i åssiden. Plukket nye 19 stolper og gikk 9,2 kilometer. Fantastisk kveld med midnattssol blant stupbratte fjell og blankt hav.

Dagen etter stilte vi oss i fergekø for å ta Kystriksveien sørover igjen. En lokal fyr banket på vinduet og påsto at det var trøbbel med fergene og 2 og en halv time til neste avgang. Vet ikke om han bare sa det for å bli kvitt en bobil og få plass på neste ferge selv, men vi snudde 180 grader og kjørte mot Bodø. Det er litt av sjarmen med bobil at planene endres hele tiden. Det er kanskje akkurat det som frister mest med bobil for oss. Det er ikke få ganger vi har reist hjem fra leide hytter, booket om flyreiser og båtreiser fordi vi plutselig får innfall om å gjøre noe helt annet.

Etter snaut 30 mil kjørte vi inn på Saltstraumen camping og regnet med at det var ledige plasser, men her hadde Hans und Greta okkupert plassene med sine store Hymere. De kjører selvsagt tyske bobiler og har med seg alt de skal spise i de store bagasjerommene, samt en fryser til å ta med fisk hjem. Etter at reglene for hvor mye fisk man kan ta med ut av Norge ble skjerpet, endret tyskerne (og svenskene) pakking av hel fisk til å bare ta med seg loinsen, det tykke øverste ryggstykket av fiskefileten. De kaster med andre brorparten av fisken og er livredde for at fiskeben skal fylle opp kvoten på 18 kg. Heia Norge. Vi snakket litt med eieren av campingplassen og han flyttet litt på en gravemaskin og skaffet oss en plass på baksiden av resepsjonen, litt inne i bushen. Bra for han, bra for oss.

I går syklet vi Bodø rundt i strålende sol og plukket 65 stolper. Bodø er en skikkelig fin by, særlig i sol. I dag etter frokost trasket vi rundt på Hunstad sør for Bodø og tok de siste 15 stolpene på Bodøkartet.

Vi har kjørt forbi Sandnessjøen mange ganger og snakket om at der burde vi kjørt innom en gang. Nei, det burde vi ikke. Utrolig rotete by hvor kommunens planarbeid har vært totalt fraværende (ligner på Harstad). Byen ser ut som en taterleir med tomme gater og rivningsklare hus. Med fjell (De syv søstre) og fjorder som omramming er det et enormt potensiale her, men i øyeblikket er det det bare en ting å gjøre: ta ferja vekk fra byen fortere enn svint og dra ut på Herøya eller Dønna. Nå ligger vi på Sandnessjøen camping, 12 kilometer sør for byen og satser på å komme oss fortest mulig herfra i morgen tidlig. Nå blir det helt sikkert sørover på Kystriksveien med nye ferger og malerisk landskap.

2024 67,9° nord, med futen i ræva

2024 Hjelp, tyskerne kommer!

2024 Starnberg og Stuttgart