2024 Hjelp, tyskerne kommer!

Burde ikke alle tyskere vært hjemme for å se på Die Mannschaft når fotball EM spilles på hjemmebane? Kan ikke huske at vi dro på vinterferie i Sveits eller Østerrike da vi arrangerte OL på Lillehammer i 94. Da var vi hjemme, eller på Lillehammer for å støtte våre bloddopede idrettshelter. Nå er Norge opptatt, utsolgt og fullt allerede i midten av juni. Hva skjer utover sommeren når ferien for de fleste tyskere starter? Det er 83 millioner av dem.

Tyskerne er gode på å forberede seg for ferieturen til Norge og har skjønt at her kreves det inn bompenger hver femte meter. De fleste bilene vi har sett har svarte SkyttelPASS-brikker som fungerer akkurat som AutoPASS. I fjor hadde 4000 tyske bobiler SkyttelPASS brikker, i år er det allerede kjøpt inn 7000 brikker før 1. juni. Det er hyggelig at Norge har blitt så poppis, men kapasiteten på alle rasteplasser og bobilplasser kommer til å bli sprengt i sommer. VG kommer til å skrive om det i juli og august, bare vent! (du leste det her først)

Det siste trend-ordet jeg har lært meg er “coolcation”og at turister kommer til Norge for å kjøle seg ned. Det stemte dårlig da vi våknet noen kilometer sørvest for Sandnessjøen. Skjønner at mange har aircondition i bilene sine, for det blir ganske varmt, selv i Norge. Vi har reddet oss med en vifte som lurer oss til å tro at det blir kaldere av å røre luften rundt, på samme måte som Støre selger all strøm ut av landet og lurer oss med strømstøtten.

Planen i dag var å kjøre sørover en bit på riksvei 17, eller “Kystriksveien” som den heter. Veien går fra Steinkjer til Bodø og er absolutt finest når du kommer et stykke oppover Helgelandskysten, men nå skulle vi kjøre sørover. Vi tok fergen fra Tjøtta til Forvik og dyttet i oss en svele som smakte natron og badesvamp. Fikk akkurat svelget den unna på den 50 minutter lange fergeturen før raset til neste fergekai startet. Det er kort vei til Andalsvågen, så her gjelder det å trykke på for å komme blant de første ut av fergen og inn på neste ferge. Den er litt mindre, så de siste blir ikke de første, som det står i Bibelen Matteus 20:16. De må tvert i mot vente til neste. Mitt forslag er at Matteus 20:16 skrives om til: De siste blir de første på neste.

Etter mye kjøring på dårlige og til dels trange veier endte vi opp på en campingplass 5,5 kilometer fra Kystriksveien på en plass som heter Bogen i Bindal. Den ligger akkurat på grensen mellom Nordland og Trøndelag. Her var det bare 3 biler da vi kom(tyskere), så vi fikk en flott plass ved siden av kanalen. Her var det gudskjelov ingen stolper vi måtte løpe etter, så da ble det grilling og en kald øl.

Dagen etter kjørte vi til Trondheim og fant en bobilparkering på Lade. En asfaltert plass kloss inntil toglinjen som var halvfull av bobiler, ikke bare tyskere, men noen innslag fra Østerrike, Sverige og Storbritannia, du vet de med rattet på feil side.

Ladestien er en sti som går langs Trondheimsfjorden nordøst for sentrum. Her hadde en eller annen sadist plassert ut 50 stolper i det kuperte terrenget og lagt opp til at vi måtte gå opp og ned bakker og berg i 14 kilometer. Skjønner fortsatt ikke hvorfor jeg er med på de greiene her. Bortsett fra slitet i varmen var det faktisk ganske fint langs fjorden. Vet ikke om det er her Colonialmajor eller klossmajor Reitan har sitt gods, men det slapp vi heldigvis å se. Blir kvalm av utdelingen av “Årets Ladejarl” og alt den gjengen driver med. Fysj, hvordan i helvete kan man bli multimilliardær på å kutte priser og snakke om priskrig og dårlige marginer?

Dagen etter ble det en tur innom Heimdal på besøk og lunsj. Bare et barn og et stebarnebarn (er det noe som heter det?) hjemme, men veldig hyggelig og ikke minst stille og rolig, slik som gamlinger liker.

Værskillet gikk akkurat ved Trondheim, så på vei sørover igjen mot Røros, bøttet det ned. Også på Røros er det stolper, så da var det bare å traske i vei rundt omkring i byen og plukke 20 nye stolper. Utrolig nok var det oppholdsvær mens den meningsløse stolpejakten foregikk.

Planen videre var egentlig Trysil, men Yr mente at vi heller burde dra hjem, så da gjorde vi det. Bobil er absolutt noe å tenke på…